Y-veien, kunnskap gir makt til flere?

Jeg har den siste tida latt meg forbause over motstanden mot å gi flere tilgang til å lære mer. http://www.fontene.no/nyheter/article6519630.ece Den såkalte y-veien gir noen profesjoner en angst som minner om mindreverdighetskomplekser og proteksjonisme mot at flere får ta del i kunnskapen de selv besitter. Det forundrer meg!

Utdanning på bachelornivå vil alltid skille seg fra utdanning på videregåendeskolenivå. Og masterutdanning vil alltid skille seg fra bachelornivået. Dette sjøl om man slipper til flere av de som har ei fagutdanning fra videregående skole inn i høyere utdanning. Det å gjøre veien noe enklere behøver ikke å bety at bachelornivået gis mindre verdi. Kanskje man rett og slett stopper blindveiene i utdanningssystemet og sånn sett øker både rekrutteringen til fagutdanningene og øker tilgangen til at flere kan velge seg inn i høyere utdanning om det er ønskelig. Gode overgangsmuligheter mellom utdanningsnivåene er viktig både for å tilrettelegge for livslang læring og for å gjøre utdanningsvalg på de lavere nivåene, særlig i videregående opplæring, mest mulig attraktive. Tydeligere og mer effektive utdannings- og karriereveier kan bidra til økt rekruttering til og fullføring av helse- og sosialfaglige utdanninger i videregående opplæring, og til å beholde dem som allerede arbeider i sektoren. (Meld. St. 13 (2011–2012).

Bruker man eksempelet med barnevernpedagogutdanningen synes det vanskelig for meg å forstå hvorfor det skal være en bakdel at noen før påbegynt bachelorutdanning skal ha lært spesifikk kunnskap om barns utvikling med videre. Opptakskrav til høyere utdanning settes på nasjonalt nivå og formålet med kravene vil være at studentene skal ha faglige forutsetninger for å gjennomføre studiet de blir tatt opp til. Dette vil så vidt meg bekjent ikke forvitre av at det gis flere innganger til samme mål. Y-veien er en spesielt tilrettelagt ordning der de som har relevant fagutdanning ved avsluttet studium skal ha samme kompetanse som de ordinære studentene. Sånn sett skal ikke bachelornivået "råkkes" ved, det åpnes kun for at det er flere veier til Rom. Profesjonsutdanninger, som eksempelvis sosionomstudiet, vil alltid ha både en teorietisk og en praktisk side. At noen av studentene allerede ved studiestart har kunnskap av praktisk karakter kan ikke ses som negativt i mine øyne. Derimot vil det kanskje styrke deres kvalifikasjoner som praktikere.

I min tid i FO sto slaget om 3-årig eller 5-årig utdanning for barnevernpedagoger. Riktignok på masternivå. Med y-veien har man jo et spesialisert kvalifiseringsløp til arbeid med barn og unge, som drar seg totalt over 7 år. 4 år fagutdanning og 3 år bachelor. Det kan i mine øyne ikke ses som en svakhet heller en styrke. Y-veien handler ikke bare om utdanning til velferdsyrker, det handler også om samfunnsbygging i bredere forstand. Skal vi ta sosial mobilitet på alvor er y-veien også et virkemiddel i riktig retning.