Nå om dagen er jeg mest engasjert i debatten om et inkluderende og mangfoldig samfunn, jeg følger valget med spenning og jeg jobber med alle de spennende oppgavene jeg har i FO; sosialfag i NAV, utdanningspolitikk, kvinnepolitikk og mye mer. Dessverre er det akkurat nå noe som stjeler fokuset og som har stjålet mange, mange dager fra meg før. Derfor forteller jeg denne historien. I et håp om at trollet sprekker i sola.
Jeg er lite glad i offerrollen og når jeg forteller dette er jeg redd for stemplinger. Både stempel som en som forsøker å skaffe seg sympati, et offer for menns vold og flere andre stempel. Mest av alt er jeg redd for at handlinger som har blitt gjort mot meg skal bli mitt stempel mer enn de handlingene jeg sjøl gjør, som gjør meg til meg. Men jeg tror allikevel at denne historien er nødvendig.
Faren min er ingen snill mann. Han slo mamma fra han møtte henne til de ble skilt når jeg var rundt 18 år gammel. Han slo også meg. Hjemmet mitt var fylt at frykt og terror. Mamma anmeldte forholdet og jeg vitnet om familievolden i 2 rettssaker. I den første ble han dømt både til fengsel og til erstatning til mamma. Han anket. I den andre rettsaken fant retten at det ikke forelå bevis for vold innenfor de siste årene før anmeldelse, men foreldelsesfristen for erstatning var ikke like kort. I dommen sto det at retten fant ham skyldig og dermed ble han dømt til å betale erstatning. Jeg har sjøl fått voldsoffererstatning på grunn av vold mot meg. Som mange andre kvinner som har levd med vold, opplever jeg dessverre ikke at volden lar seg stoppe ved hjelp av politi, hemmelig adresse, alarm eller andre virkemidler. Disse mennene har en agenda og de har krefter til å fortsette, fortsette og fortsette.
Jeg har forsøkt hemmelig telefonnummer, mobbesperring på telefonen, bo på andre adresser enn jeg er registrert. Men han finner meg alltid. Fra jeg var 18-19 år fram til i dag har han med jevne mellomrom kontaktet meg hjemme, på skole, på jobb, på telefon, på mail, på facebook osv. Når jeg har sperret ham så ber han andre kontakte meg. Han er god på å skaffe seg sympati og plassere skyld alle andre steder enn hos seg sjøl. De er ofte gode på manipulering disse små mennene som må bruke vold og trusler der andre bruker ord.
Som en del av forbundsledelsen i FO skulle jeg ofte ønske at vi fikk mye mer mediedekning på våre saker enn det vi gjør. Men sjøl om vi ikke er i offentligheten så mye som jeg skulle ønske, er jeg etter at jeg ble valgt inn en mye mer offentlig person enn jeg var. Det er vanskeligere å gjemme seg nå enn før. Det betyr at denne mannen nå har flere muligheter til å plage meg. Hyppigheten på henvendelser har eskalert. I går kveld fikk jeg en melding fra en bystyrepolitiker han hadde kontaktet med budskap om å videresende en melding. Han er selvsagt lur nok til ikke å true med vold skriftlig, men budskapet er alltid det samme; jeg veit hvor du er, jeg veit hva du gjør, jeg følger med og jeg har kontroll. Og hva oppnår han så med dette? Jeg blir redd! Jeg blir redd for at han skal finne meg, slå meg og true meg. Jeg blir redd for at han skal finne opp historier om meg, skaffe seg sympati og ødelegge mitt omdømme. Jeg blir redd for at handlinger som har blitt utført mot meg skal bli det eneste folk ser når de møter meg. Jeg er ikke handlingene hans, jeg er ikke et voldsoffer. Jeg er Anna-Sabina med alle de tingene som er viktig for meg. Han er ikke viktig for meg, men har forsøker å gjøre seg viktig. Han stjeler dager fra meg og jeg har dårlig tid med å få stoppet det. Livet er for kort!
Så til de av dere han kan komme til å kontakte. Gi ikke denne mannen oppmerksomhet! Jeg har forsøkt å tie ham i hjel, men da plager han andre rundt meg. La ikke denne mannen stjele oppmerksomhet eller dager fra dere. Han har fått mange nok.
Min største frykt har mange ganger vært at dette skulle komme ut. At han skulle dumme meg ut offentlig. Slik er det ofte for kvinner som er utsatt for vold. Vi skammer oss. Men nå er trollet ute i sola og forhåpentligvis slår det sprekker og dør.
Anna-Sabina
11 kommentarer:
Sterkt og flott gjort Anna Sabina. Du vil også med dette hjelpe andre i lignende situasjoner i tillegg til at ditt troll får sprekker og mindre makt. Jeg ser deg som den du er i dag og ikke som et bilde av din historie. Stolt av å få være en del av mange sterke kvinner, sammen blir vi sterkere.
Takk takk!
Men hvem er du? Noen jeg kjenner? :-)
Hei! Jeg leste bloggen din etter at en venn på facebook linket til den. Du kjenner ikke meg, men jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver om frykten for å bli stemplet som offer for andres handlinger. Jeg har valgt å være åpen med min historie nettopp fordi jeg, ve å være åpen, har definisjonsmakt over historien og hva den har gjort med meg. Jeg eier den, og jeg vet hvordan og i hvilken grad den påvirker meg og ikke. Likevel opplever jeg desverre at noen stempler meg eller bruker den som årsaksforklaring for hvorfor jeg tenker som jeg gjør. Også kollegaer, og jeg er sosionom som deg. Det kan det hende du vil oppleve også. Jeg håper du slipper. Men om det skulle skje: husk at du fortsatt har definisjonsmakten. Du kjenner deg selv best, og de som stempler gjør det av uvitenhet og behov for å forenkle. Jeg tror ikke man blir gjennomsnittsmennesker av å gjennomleve historier som våre. Jeg tror man enten blir veldig ødelagt eller inmari bra. Og det høres ut som om du er en av de damene som har blitt inmari bra. Jeg heier på deg og åpenheten din, selv om den kan ha sin pris! Hilsen Lina
Jeg syntes jeg hørte et stort smell! Stå på Anna!
Kjære Anna - JA, få trollene ut i sola og sprekk flere! Tusen takk for at du setter dette på dagsorden - det er så mange som har slitt, sliter og fortsatt vil slite med det samme! Jeg har holdt på i 10 år nå - og rettsapparatet tillater at han holder på å stevne og plage meg - på tross av at det er avgjort i lagmannsretten før! Vi er igang med en ny runde nå. Han er også dømt for vold, drapstrusler og brudd på besøksforbudet. Men hva hjelper det - når de i andre enden lar han stevne meg gang på gang med fri rettshjelp for han men ikke for meg. Jeg fikk også "voldsoffer-erstatning" som ikke engang dekket kostnadene mine hos psykiateren jeg måtte gå til for å orke og klare å være redd... Brev til mange politikere ble sendt - 1 parti brydde seg nok til å svare og GJØRE NOE! Justisministerens sekretær sendte meg linker til rundskriv og handlingsplaner for vold i nære relasjoner...og ønsket meg lykke til videre!?! Som om ikke jeg hadde lest disse og mere til. Det ble en mildt sagt skuffende opplevelse å se de fine ordene i handlingsplanene i praksis!! Voldsalarmen var det i utgangspunktet foreningen for voldsofre som skaffet meg - før polititet etter 1/2 år overtok. Jeg og mine barn gjemte oss, var redde og det påvirket oss i mange mange år. Jeg gjemmer meg ikke lenger, jeg stiller i retten nå uten advokat for å vise at jeg ikke er et voldsoffer lenger! Han har ikke lenger noe makt over meg!! Men det har tatt tid, krefter og ressurser som ikke kan beskrives kort for å komme dit jeg er i dag. Voldsalarmen er borte, tåregassen er borte og jeg går igjen alene i byen og ser i butikkvinduene istedetfor å kikke etter han. Men det er ikke takket være offentlig bistand, men heller på tross av! Jeg er så glad for at du står frem og viser "ansikt" og ikke skammer deg for det! Vold i nære relasjoner er så utbredt og så tabubelagt - fortsatt i 2011! Handlingsplaner uten handling er en ytterligere belastning til det en allerede sliter med. Trollet mitt har definitivt sprukket og jeg akter ikke å tie fremover. Jeg stiller meg stolt ved din side og sier livet er for kort! Det skal leves - uten skam og uten frykt! Tusen takk Anna! Tusen <3-lig takk
Du kjenner meg sitter i seksjonsrådet sammen med deg, Kim:-)
Til alle; takk for fine innlegg. Til Kim, hadde en mistanke :)
Hei!
Takk for at du belyser slike vanskelige ting. Vold i hjemmet blir ofte tiet ihjel og unnskyldt med at "han har jo gode sider også". Jeg har selv levd i et voldelig forhold mange år tilbake. Jeg har fortsatt hemmelig telefonnummer, men er av de heldige som kan leve et fritt og normalt liv, men friheten har sin pris. Jeg kommer stadig opp i situasjoner som fremkaller de vonde følelsene som fremkaller frykten og angsten som han var med på å skape. Det er små ting i hverdagen som høye røster og høye lyder som gjør at fortiden til tider pirker meg på skulderen.For mange år siden når alt var på det værste bestemte jeg meg for at ingen mann skulle få ødelegge eller styre mitt liv, dette har nok gjort noe med min respekt for menn. De må gjøre seg fortjent til min respekt. Takk for at du er så sterk å deler dette med andre. Du er et helt fantastisk menneske og har hjulpet meg mer enn engang når jeg vandret på stien inn i mitt nye liv. Jeg har fortsatt kaffekoppen som jeg fikk av deg når jeg begynte i praksis på samme sted som du også jobbet. Jeg er nå velsignet med fast jobb og stortrives. Takk for at du er du og for at du brenner for å hjelpe de som ikke alltid klarer å hjelpe seg selv. Varme Tanker Ann Kristin :)
Takk for fint og reflektert innlegg Ann Kristin!
Veien til fast jobb gikk du helt selv, men takk for gode ord, det betyr mye for meg! Du er et av de menneskene man virkelig er heldig om man møter på sin vei i livet. Fortsett de fine dagene og hils alle kjente! Klem fra Anna-Sabina
huff a meg, vanskelig lesning men dessverre hverdagen til mange flere en vi liker å tenke på. dessverre så blir det heller alderig helt borte, det lever med oss selv når volden stopper. rir oss som bølger av minner og følelser. synes det er bra du roper det ut jeg, personlig så finner det en mulighet til å bite meg i rumpa (hehe) om jeg prøver å gjemme det for verden. men hvorfor skal man tie om noe som man ikke har noe skyld i. våre handlinger som skal styre bilde andre skal ha av oss, ikke andres handlinger mot oss. disse handlingene har stjålet så alt for mye
Takk for kommentar Rene. Du har nå ropt ut sjøl og vært veldig tøff! Stay strong!
Legg inn en kommentar